Besøk

Etter å ha forsert askeskyer, stormer og amerikanske immigrasjonsmyndigheter kom omsider Elisabeth og Eivind på besøk fra Tromsø.

Dessverre har været ikke vært noe å skryte av så langt, men jacuzzien har blitt flitting benyttet likevel. Lørdag hadde vi planlagt strandtur til Laguna Beach, men vind og skyer førte til at vi valgte å forkorte turen noe. Dagen gikk med til en uslålig kombinasjon av shopping og ribs.

Lørdag satte vi oss i bilen og kjørte (noen omveier) til Santa Barbara. Vi besøkte to vingårder for vinsmaking. Det var vindunderlig å ha pikinikk på gresset og bare kunne gå inn på vingården får å få påfyll i glasset når det var tomt. Filmen "Sideways" ble filmet i dette området.

Kvelden og dagen den 17. mai ble tilbragt i Santa Barbara. Vi spiste en fantastisk middag på en Japansk restaurant. Astrid oppførte seg eksemplarisk (dvs. sov). Byen var sjarmerende både på dag- og kveldstid med sine hvitkalkede hus med røde teglsteinstak. Vi hadde håpet på strålende sol, men sola ville ikke være med på feiringen av Norges nasjonaldag. Gratulerer med dagen, alle sammen!

Argh!

Så er det vel ikke bare sol og sommer her i California. Joda, ute er det altid sommer, sol og bekymrinsløshet, men det trenger ikke gjennom de tette persienen på kontoret her. Noen samarbeidspartnere bestemte seg for å skrive en konferanseartikkel og jeg svarte kjekt og greit at det var helt greit. No problemo. Vel, noen små problemos har det vært og noen gjenstår fortsatt. Derfor er det ikke så mye spennende å rapportere denne gangen. Jeg kunne selvsagt fortelle om matlab bugs og interferens signaler som får analysemetodene mine til å fuske, men det er vel for spesielt interesserte.

Men artikkelen har frist på fredag så da blir det uansett ikke mer jobbing, og i kveld kommer venner på besøk fra Norge. Og det er da noen som alltid smiler...

Sommer kommer, sommer kommer.....

Ikke for å gni det inn, altså (ok, litt kanskje), men jeg så været i Oslo i dag. Til trøst kan jeg jo fortelle at det er ganske kaldt her også. I forhold til hva det pleier å være. Ikke mer en 20-25 grader.

Men det er ikke verre enn at jeg sitter ute og blogger i solnedgangen med en kald pale ale ved min side.

Fredag kjørte vi som sagt mor til LAX og fikk henne trygt på flyet hjem til vinterlandet. Det var et hyggelig besøk. Vi (og Astrid) kommer til å savne barnevakt så vi kan få oss en tur på steakhouse igjen.

I helgen fikk vi oss endelig en tur på stranden: Corona del Mar. Faktisk bare andre gangen vi har vært på stranden, men det skal nok bli mer. Astrid fikk smake melon for første gang mens vi var på stranden og det virket som det eksotiske ga mersmak. Hvilken opplevelse det må være når en nesten bare har fått melk og grøt hele livet.

Søndag dro vi på Discovery Science Center i Santa Ana (likner på Teknisk museum/Vitensenteret, barer litt større). Skjeggefar fikk startet utdanningen av Astrids tekniske innsikt (se film nedenfor). Puppemor lo av skjeggefar som var minst like ivrig som alle barna på lekene, han skilte seg bare litt ut på høyden.

Ellers har skjeggefar sørget for at Astrid har begynt sin undervisning i det nest viktigste her i livet (etter teknisk innsikt); nemlig å spille gitar (og jeg som ikke skulle bli en slik far som dytter hobbyer eller karrierer på barna mine...).

Tiden flyr når man har det gøy

Shit! Over en måned siden siste innlegg. Beklager, beklager, dere brenner vel opp av spenning der hjemme. Vel det er mye å rapportere, så det er bare å benke seg ned.

I slutten av mars dro vi til Palm Springs for en helg og brukte byen som base for diverse ekskursoner. Fredag dro vi til Johsua Tree National Park, en park kjent for sine mystiske trær (oppkalt av mormonerne etter profeten Joshua), underlige steinformasjoner (visstnok et klatremekka), U2 og ellers det man finner av spennende ting i ørkenlandskap; blomster, øgler og kaktuser. Dagen etter dro vi på tur til en palmeoase i et indianerreservat. Etter å ha sett kontrasten til den enorme ørkenen som ligger rundt kan man skjønne at de slo seg ned i den idylliske lille dalen. På søndag fikk vi faktisk sett snø! Tok en taubane fra Palm Springs som steg opp til 8516 fot. Her i USA har de visst motsatt tregrense. I ørkene finnes ikke trær (bortsett fra Joshua trees, da), men over 2000 meter åpenbarte det seg en flott furuskog. Turene på lørdag og søndag tok vi sammen med våre Østerriske venner, Sabine og Simon, og deres 10 måneder gamle datter. Veldig bra reiseselskap!

Helgen etter, tok vår kamerat Richard oss med til foreldrenes sommerleilighet i La Jolla (mellom San Diego og LA). Vi snakker 7-siffret dollares. Det ble høy sigarføring akkompagnert av stillehavets bølgebrus. Gjorde litt sightseeing i San Diego (så bl.a. giraff, løve, neshorn, elefant, puma og tiger) og opplevde jordskjelv på 8.2 på Richter's skala (vi var et stykke fra episenteret, ja).

Neste helg ble en "hvilehelg" med shopping på South Coast Plaza (USA's tredje største mall - 12500 parkeringsplasser) og gikk et par timers tur i en nærligende park. Astrid har blitt en skikkelig friluftsjente selv før hun kan gå (som om hun har noe valg). Det fins mange mellomstore (i amrikansk målestokk) friluftsområder rundt LA, og vi har tatt flere korte turer for å prøve nytt turutstyr som er hamstret (for å teste sine to nye dunjakker får imidlertid Magnus vente til vinteren kommer).

Forrige helg kom farmor (Astrids, altså) for en ukes besøk. Vi tok en tur på Aquarium of the Pacific i Long Beach. Astrid var oppslukt av selene og vi fikk alle lov til å klappe en hai! Kari og Astrid har vist farmor rundt i området, mens Magnus har vært opptatt med jobb. Det virker som Astrid gjør hopp i den motoriske utviklingen hver gang besteforldre kommer på besøk. Det er ingen kjære mor under leken da. Ved dette besøket har hun lært å krabbe (ihvertfall sett med foreldrenes ekstremt velvillige øyne).

I dag kjørte vi mor til LAX og tok selv en tur til Venice Beach. Der vandret vi blandt alle de rare menneskene og fikk en tatt en titt på Muscle Beach hvor Arnold startet sin karriere mot Guvernørsetet.

Neste uke er det meldt opp mot 25 grader - hurra! Sommeren er på vei. Vi satser på minst en stranddag...

Busy, busy bee!

Ja, hva skal man prioritere? Blogge om det man opplever eller oppleve noe? Skrive artikler om forskning eller forske? Tjene penger eller bruke penger? Vel, det er vel den gyldne middelvei som er veien å gå, så siden bloggingen har fått lide litt i forhold til opplevelsene er det på tide å blågge litt igjen.

Siste helg foreldrene til Kari var på besøk, suste vi gjennom San Diegos severdigheter: Gaslamp district - koselig område med butikker og kafeer (20 min); US Midway - amerikansk hangarskip og den nærligende marinebasen som er vestkystent største (30 min); San Diego Zoo (3 timer); California Quadrangle - museums område ala The Mall i Washington (5 min); Old Town - semi-autentisk, hel-turistifisert område med ville-vesten bygninger, souvenirer og meksikansk mat (2 timer). Det var godt å komme hjem for både små og store.

Etter en uke med diverse forskning, husmorarbeid og utvikling av motoriske ferdigheter dro vi helgen etter til San Juan Capistrano, en koslig liten by som har vokst opp rundt en misjonsstasjon. Den er en av en rekke misjonsstasjoner som spanjolene bygget langs kysten på 1700-tallet når de kolonialiserte California. Kirken som tilhører misjonsstasjonen er angivelig Californias eldste bygning (1782). Lørdag 19.mars var det "Swallow's day" ("svalenes hjemkomst-festival") med folkefest og stort opptog med 17.mai stemning. Vi var på en utstilling om gull-røsjet som var ganske interessant. I 1848, da det ble funnet gull, bodde det omtrent 14000 ikke-indianere i California. I 1850 bodde det 300 000 ikke-indianere i California. I dag bor det 37 millioner mennesker i California, inkuldert indianere.

Nå er det nok en uke med forskning, husmorarbeid og utvikling av motoriske ferdigheter før vi denne helgen planlegger et ny ørkenvandring, denne gangen til Joshua Tree National park. Fortsettelse følger.

Ja, også var vi en tur i Disneyland sammen med foreldrene til Kari.

Turistimaximus

Endelig fikk vi vårt første besøk her i Irvine da foreldrene til Kari ankom LAX på torsdag formiddag. Fredag gikk med til temporal aklimatisering. Lørdag morgen dro vi som vanlig på markedet for å handle frukt og grønt. Deretter bar turen ned til Balboa peninsula (Newport beach) hvor vi spiste lunsj på fiskeresturant. Måltidets størrelse gjorde forøvrig at det ble til middag også. Jeg smake på kongekrabbe for første gang og det var, ja, konge! Skal nok bli mer av det, her koster det 100 kroner kiloen, ikke 400.

Søndag dro vi inn til LA for å få unnagjordt de obligatoriske turistmålene i Hollywood. Vi tenkte at søndag morgen må være en fin tid å unngå de store massene. Men der tok vi feil: Veisperringer, stort politioppbud og en kamp for å finne parkering. Da vi endelig fikk parkert og hadde begynt vår vandring langs Hollywood walk of fame, grep Kari tak i en vakt og spurte hva som var på ferde. Han så rart på henne og svarte: 'It's the Oscars!' Snakk om ikke følge med i nyhetsbildet. Så dessverre ingen stjerner men det føltes likevel som den perfekte dagen for å besøke Hollywood. Deretter kjørte vi en tur langs Mulholand Drive i et håp om å få noen tolkningstips til David Lynchs film, svingte forbi noen store hus i Beverly Hills før vi endte dagen på the Getty Center: En enorm konstruksjon av et museum. Fondet, donert av oljemagnate P.J. Getty, på 30 milliarder dollar, sørger for at de kan skaffe seg litt smånips. Vel verdt et besøk.

Too Hot!

Himmel og hav! Hva er det disse gærningene drar meg med på. Det ene øyeblikket tar jeg meg en liten blund i vårt trygge hjem; når jeg våkner er jeg i en ørken! Blendene sol, knusktørr luft og ikke en badebalje i sikte. Men, men det var nå ikke så ille når alt kom til stykke. Jeg ble pakket inn i et sjal hvor det faktisk var ganske behagelig og hvor det var vanskelig å ikke sovne inn. Den ene dagen, da jeg våknet av at det romlet litt i magen, var vi i en slags oase. Mektige palmer ruvet over oss mens jeg fikk meg en deilig liten melkeskvett i den svale skyggen. Masse blomster var det også. Litt overraskende siden vi var i en ørken. Må innrømme at jeg ikk så mange blomster selv, men Skjeggefar og Puppemor snakker høytravende om hvor fantastisk fint det var. Det har visst noe å gjøre med årstiden. På hjemturen tilbake til Irvine ble jeg skikkelig trøtt og sulten. og da fikk de jammen høre det! Det får være måte på hva slags strabasiøse turer de drar meg med på. Jeg er jo tross alt bare 4 måneder. Vel, vel. trygt hjemme igjen nå. I dag var jeg hos legen for 4-månders kontroll. Hun sa jeg var helt perfekt. Det var i hvertfall slik jeg tolket det.