Anza Borrego

Har nettopp ankommet Anza Borrego State park, ca 3 timer sørøst for Irvine. Det var Astrids lengste biltur til nå. Det gikk veldig bra ettersom hun sov hele veien. Har blitt innkvartert i et typisk 1-etasjes amerikanske motell som er helt/nesten ok. Parken ligger i en dyp dal og består hovedsakelig av ørken og golde fjell. Men i en liten periode på våren (dvs) blomstrer alle ørkenblomstene og det skal vistnok være et utrolig vakkert syn. I helgen skal vi ut på noen korte, barnevenlige turer for å finne ut om vi har truffet med tidspunktet. I følge diverse nettsider er vi nok litt tidlig ute. Dessuten er det meldt masse regn. Vi får se.

Det har vært et par begivenhetsrike dager som gir mersmak. Fredag var Kari på lekeplassen for å drive litt networking og traff en veldig hyggelig østerrisk husfrue i samme situasjon som henne selv, med ei jente på 8 måneder. Hun og familien hadde bodd her en stund og hadde mange tips for oss grønnskollinger. Lørdag morgen tok hun oss med på et 'Farmers Market' rett ved universitetsområdet. Det var fantastisk! Ikke som det magre utvalget i Trondheim hvor man kan velge mellom gulrot og nepe. Det fantes et utall av mystiske sitrusfrukter (oro blanco, blood oranges, tangerines), et titalls typer advocado til gi bort pris og mengder av eksotiske rotfrukter, salater, bær og nøtter. Det klør i kokkeleringsfingrene. I følge vår østerriske guide er utvalget sesongbetont, og snart kommer nektariner, ferskener, plommer som plukkes når de er modene, og ikke tre måneder før som vi er vant til.

På ettermiddagen gikk vi opp til bassengområdet som tilhører leilighetskomplekset. 27 grader i bassenget og et lite hottub i tillegg. Vi savner ikke is og snø! Familien som satt ved siden av oss ved bassengkanten viste seg å være nordmenn i samme ærend som oss, og atpåtil fra Tiller (Trondheim). Verden er ikke stor.

Søndag dro vi sammen med Richard, Magnus sin kamerat fra college, til Crystal Cove state beach. Det var Astrids først strandbesøk. Det så ut som hun stortrivdes, i det minste når hun fikk på seg solbriller mot det skarpe lyset. Den kuleste babyen i California!

Det er fantastisk deilige å lytte til dønningene i den varme brisen mens pelikanene svever like over bølgene. Deretter dro vi til Balboa peninsula hvor vi spiste en grei italiensk middag. Ettermiddagen ble avsluttet med å se på solnedgangen fra Corona del mar. Virkelig romantisk, og det er jo tross alt Valentine's day. Og best av alt, i morgen er det mandag men også President's day, dvs. nok en fridag!

Service pack 2 installed successfully!

Sakte, og noe usikkert, begynner bitene i puslespillet det er å flytte til et nytt sted å falle på plass. I forigårs var vi på et helsesenter med Astrid, var litt bekymret over kulør, tekstur og frekvens på bæsjen. Besøket gikk som smurt, vi ga dem kortet vi hadde fått av NAV i Norge, de sendte oss inn til en kjempeflink behandler (helsesøster, lege e.l) som undersøkte Astrid på bauger og kanter og kunne berolige oss med at alt var ok. Varasjon i kulør, tekstur og frekvens var visst ikke noe å bekymre seg for. Regningen ble sendt hjem til olje-Norge. Sender en takk til dem som står der ute på platformene.

I helgen var vi på Newport beach library hvor de har aktiviteter for mødre med små barn. Kari fikk med litt informasjon og vi lånte noen bøker med engelske barnesanger. I idag var Magnus og kjøpte en brukt gitar til $50 dollar som han fant på cragislist (tilsvarende finn.no) slik at vi kan finne ut av melodien (ikke så god på prima vista sang). Så nå blir det sang og musikk i heimen.

California virker jo på mange måter ganske fantastisk men om man skulle finne en noe underlig side ved staten så må det være politikken. De fleste er vel kjent med the Governator, og om man ser noen av hans tidligere roller så virker det jo noe underlig at han har endt opp i sin nåværende rolle. Men underlighetene tar visst ingen ende. Carly Fiorina prøver å bli valgt som senator fra California. Ta en titt på hennes siste tv-kampanje: http://www.youtube.com/watch?v=KRY7wBuCcBY

Installation completed successfully!

Reisen til California var ganske dryg men vi har begynt å komme til hektene igjen. Døgnrytmen begynner å normaliseres, skjemaveldet til amerikanske immigrasjonsmyndigheter er snart overvunnet, kjøleskapet er fylt opp med biff og pils og Magnus har hatt første dag på jobb. Men nå er det helg.

Når man først har kommet frem hit kan man lure på hvorfor ikke alle bor i California (om man ser bort fra det åpenbare). I hagen vår er trær fulle av hvite blomster, kolibrier flyr mellom pappegøyeblomstene og rundt omkring duver noen palmer i vinden. Bak huset vårt har vi et beskjedent lite bassengområde (se bilde) med tilhørende grillfasiliteter. Folk er utrolig venlige på en særdeles behagelig og overfladisk måte. I går var en kamerat Magnus kjenner fra Johns Hopkins på besøk. Richard kom i sin 2006 Carrera 911 cabriolet, kjøpt til en pris man får en 10 år gammel folkevogn i Norge. Ja, ja kanskje dukker det opp en bakside av medaljen etterhvert.

På søndag er det Superbowl og da skal vi på superbowl-get-together hos en annen kompis av Magnus fra Hopkins-tiden. Det blir nok en ur-kulturell opplevelse.

Vi savner selvsagt alle der hjemme så kommentarer som legges inn settes stor pris på.

Forventninger

Sitter på Gardermoen og venter på flyet til London, merkelig avslappet. Tror ikke jeg helt klarer ta dette innover meg. BA aksepterte heldigvis alle våre gigantiske kofferter uten å fremme krav om kompensasjon, Astrid sover på mammas mage og ute snør det lett. Det blir vel kanskje en stund til vi ser snø igjen, selv om jeg jo håper at vi får til noen skiturer i Sierra Nevada. Så langt alt vel så får vi håpe resten av reisen går like glatt. Nå skal vi skifte en bleie og så se om vi får gått om bord - "We will first board passengers travelling with small children". Noen fordeler må man ha.