tirsdag 23. mars 2010

Busy, busy bee!


Ja, hva skal man prioritere? Blogge om det man opplever eller oppleve noe? Skrive artikler om forskning eller forske? Tjene penger eller bruke penger? Vel, det er vel den gyldne middelvei som er veien å gå, så siden bloggingen har fått lide litt i forhold til opplevelsene er det på tide å blågge litt igjen.

Siste helg foreldrene til Kari var på besøk, suste vi gjennom San Diegos severdigheter: Gaslamp district - koselig område med butikker og kafeer (20 min); US Midway - amerikansk hangarskip og den nærligende marinebasen som er vestkystent største (30 min); San Diego Zoo (3 timer); California Quadrangle - museums område ala The Mall i Washington (5 min); Old Town - semi-autentisk, hel-turistifisert område med ville-vesten bygninger, souvenirer og meksikansk mat (2 timer). Det var godt å komme hjem for både små og store.

Etter en uke med diverse forskning, husmorarbeid og utvikling av motoriske ferdigheter dro vi helgen etter til San Juan Capistrano, en koslig liten by som har vokst opp rundt en misjonsstasjon. Den er en av en rekke misjonsstasjoner som spanjolene bygget langs kysten på 1700-tallet når de kolonialiserte California. Kirken som tilhører misjonsstasjonen er angivelig Californias eldste bygning (1782). Lørdag 19.mars var det "Swallow's day" ("svalenes hjemkomst-festival") med folkefest og stort opptog med 17.mai stemning. Vi var på en utstilling om gull-røsjet som var ganske interessant. I 1848, da det ble funnet gull, bodde det omtrent 14000 ikke-indianere i California. I 1850 bodde det 300 000 ikke-indianere i California. I dag bor det 37 millioner mennesker i California, inkuldert indianere.

Nå er det nok en uke med forskning, husmorarbeid og utvikling av motoriske ferdigheter før vi denne helgen planlegger et ny ørkenvandring, denne gangen til Joshua Tree National park. Fortsettelse følger.

Ja, også var vi en tur i Disneyland sammen med foreldrene til Kari.

søndag 7. mars 2010

Turistimaximus


Endelig fikk vi vårt første besøk her i Irvine da foreldrene til Kari ankom LAX på torsdag formiddag. Fredag gikk med til temporal aklimatisering. Lørdag morgen dro vi som vanlig på markedet for å handle frukt og grønt. Deretter bar turen ned til Balboa peninsula (Newport beach) hvor vi spiste lunsj på fiskeresturant. Måltidets størrelse gjorde forøvrig at det ble til middag også. Jeg smake på kongekrabbe for første gang og det var, ja, konge! Skal nok bli mer av det, her koster det 100 kroner kiloen, ikke 400.

Søndag dro vi inn til LA for å få unnagjordt de obligatoriske turistmålene i Hollywood. Vi tenkte at søndag morgen må være en fin tid å unngå de store massene. Men der tok vi feil: Veisperringer, stort politioppbud og en kamp for å finne parkering. Da vi endelig fikk parkert og hadde begynt vår vandring langs Hollywood walk of fame, grep Kari tak i en vakt og spurte hva som var på ferde. Han så rart på henne og svarte: 'It's the Oscars!' Snakk om ikke følge med i nyhetsbildet. Så dessverre ingen stjerner men det føltes likevel som den perfekte dagen for å besøke Hollywood. Deretter kjørte vi en tur langs Mulholand Drive i et håp om å få noen tolkningstips til David Lynchs film, svingte forbi noen store hus i Beverly Hills før vi endte dagen på the Getty Center: En enorm konstruksjon av et museum. Fondet, donert av oljemagnate P.J. Getty, på 30 milliarder dollar, sørger for at de kan skaffe seg litt smånips. Vel verdt et besøk.

tirsdag 2. mars 2010

Too Hot!


Himmel og hav! Hva er det disse gærningene drar meg med på. Det ene øyeblikket tar jeg meg en liten blund i vårt trygge hjem; når jeg våkner er jeg i en ørken! Blendene sol, knusktørr luft og ikke en badebalje i sikte. Men, men det var nå ikke så ille når alt kom til stykke. Jeg ble pakket inn i et sjal hvor det faktisk var ganske behagelig og hvor det var vanskelig å ikke sovne inn. Den ene dagen, da jeg våknet av at det romlet litt i magen, var vi i en slags oase. Mektige palmer ruvet over oss mens jeg fikk meg en deilig liten melkeskvett i den svale skyggen. Masse blomster var det også. Litt overraskende siden vi var i en ørken. Må innrømme at jeg ikk så mange blomster selv, men Skjeggefar og Puppemor snakker høytravende om hvor fantastisk fint det var. Det har visst noe å gjøre med årstiden. På hjemturen tilbake til Irvine ble jeg skikkelig trøtt og sulten. og da fikk de jammen høre det! Det får være måte på hva slags strabasiøse turer de drar meg med på. Jeg er jo tross alt bare 4 måneder. Vel, vel. trygt hjemme igjen nå. I dag var jeg hos legen for 4-månders kontroll. Hun sa jeg var helt perfekt. Det var i hvertfall slik jeg tolket det.